Nationaltheatret – en av tre hovedscener

Hver morgen er det tusenvis av Oslo-borgere som reiser forbi, eller går av eller på, ved Nationaltheatret stasjon. Kanskje har dette knutepunktet for tog, t-bane, bane og buss blitt så synonymt med ordet «Nationaltheatret» at det ikke er så mange som tenker på at det faktisk er et teater noen meter bort fra pendlingens stress?

Nationaltheatrets historie

Nationaltheatret er en av tre nasjonale scener for teater i Norge. De to andre er Det norske teatret og Den Nationale Scene. Teatret åpnet dørene allerede den 1. september 1899, og den første teatersjefen var Bjørn Bjørnson. For den som synes at det navnet høres kjent ut, så var det sønnen til den kjente dikteren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnson.

Det var arkitekt Henrik Bull som tegnet Nationaltheatret, og vant en arkitektkonkurranse i 1891. I forkant av dette hadde det også vært mye diskusjon om plasseringen av teateret. Det var spesielt universitetet som var sterkt imot å plassere teateret i Studenterlunden. Et av argumentene var at et teater ikke passet inn sammen med Stortinget, Slottet og universitetsbygningen. Etter en tid ble denne plasseringen likevel godkjent, støtte fra Ibsen og Bjørnson hjalp sikkert prosessen.

I løpet av åpningshelgen i september 1899 ble det spilt tre åpningsforestillinger, av henholdsvis Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Ludvig Holberg. Disse tre har også sine navn inngravert i bygningens fasade.

Selve bygningen Nationaltheatret ble fredet i 1983, men dessverre har bygget forfalt over tid. Statbygg har tatt oppgaven med å finne en løsning for oppgradering, men per 2019 finnes det bare relativt ambisiøse planer.

Noen forestillinger på Nationaltheatret per i dag

Som de aller fleste scener har Nationaltheatret prøvd å følge med i tiden, og tilby noe også til de som kanskje ikke vanligvis går på teater. Forhåpentligvis skal både ungdommer i Parajumpers og eldre damer som leser Ibsen, kunne finne noe de liker her.

Per 2019 er noen eksempel på forestillinger som settes opp på Nationaltheatret:

• Cyrano. Mange kjenner historien om Cyrano de Bergerac, som i denne forestillingen er gestaltet av Bjarte Hjelmeland.
• Lille Eyolf. Denne forestillingen av Ibsen føles svært aktuell også i dag. Med temaer som barneoppdragelse og hvordan være til stede, er det Kåre Conradi og Pia Tjelta som er stjernene i denne forestillingen.
• Den kjempestore pæra. Nationaltheatret tilbyr virkelig noe for alle og enhver, og mange barn vil kjenne til historien om den kjempestore pæra.

Fremtiden for Nationaltheatret

Nationaltheatret står definitivt ovenfor en rekke praktiske utfordringer med det gamle bygget i Studenterlunden. Det er bra at det finnes planer om å modernisere det, men dessverre tar statlige byggeprosjekter ofte svært lang tid. Vi får håpe at resultatet blir skikkelig bra, og at Nationaltheatret blir et naturlig samlingspunkt for teaterinteresserte også i fremtiden.